Logg inn
toppbilde Energi-hunger, blandede markedssignaler, stigende renter og en rik danske

Energi-hunger, blandede markedssignaler, stigende renter og en rik danske

Markedet sender blandede signaler, mens en verden i gjenåpning skriker etter energi. I Norge er rentene på vei oppover, mens en dansk kunstner går egne veier for å sikre seg økonomisk.

Verdens energibehov er fremdeles enormt og bidrar til stadig høyere priser. «Energikrise» er et ord som stadig vekk blir brukt. I tillegg til høye europeiske strømpriser, har en stor andel av britiske bensinstasjoner gått tomme for drivstoff, som følge av mangel på lastebilsjåfører. I Mexicogulfen har orkanen Ida ødelagt infrastruktur og begrenser amerikansk oljeproduksjon, og oljeprisen fortsetter oppover. Det siste døgnet har vi passert 80 dollar fatet. Britiske gasspriser har nå økt til over 160 dollar per oljeekvivalent. Sverige har fyrt opp oljekraftverket sitt og det er tegn til at dette nå også skjer i Asia. I mine øyne er utviklingen en påminner om at markedet og verden kan endre seg raskt: det er bare ett år siden Equinor ble kritisert for å ikke følge etter de andre oljeselskapene og senke sine langsiktige oljepris-forventninger, som den gang var på hele 80 dollar fatet.

Det er ikke bare Vesten som opplever et sterkt behov for energi: i Kina opplever innbyggerne tildels energirasjonering. Ifølge Bloomberg kommer dette delvis som følge av et økt fokus på energibruk fra President Xi Jinping, men kanskje i enda større grad som følge av de høye kullprisene. I nordlige deler av Kina har det vært «blackouts», med både avslåtte gatelys og ventilasjonsanlegg. Også enkelte fabrikker har måttet stenge produksjon og flere meglerhus har redusert sine vekstforventninger til Kina for inneværende år.

Markedet sender blandede signaler. Vekstforventningene har kommet ned, og børsene har opplevd litt tilbakegang i september: Europeiske og amerikanske børser har falt 1-3% i løpet av måneden, mens høyrenteobligasjoner har levert positiv avkastning. Oslo Børs har gått mot strømmen, og er opp litt over ett prosentpoeng hittil i september. Egenkapitalbevisindeksen er opp 3,5%. Forrige ukes Evergrande-uro viser at markedet kan være svingende: Forrige mandag falt børsene bredt, verden over, som følgje av frykt for gjeldsproblemer i det kinesiske eiendomsmarkedet. Mine tanker om restruktureringen av Evergrande kan du lese her.

Mens børsene har vært litt lunkne, har vi sett tendenser til et taktskifte i rentemarkedet. Den amerikanske tiårsrenten er opp fra 1,32% for en uke siden, til 1,55% i dag. Jerome Powell skal i kongressen i dag, og vil blant annet snakke om hvordan han tror inflasjonen vi ser i disse dager er midlertidig, men kan vare lenger enn opprinnelig ventet. Normalt sett indikerer stigende renter økt tro på fremtiden og økte vekstforventninger. Vi skal derimot være forsiktige med å lese for mye i dette i disse tider. Stigende renter kan også ha sammenheng med forventninger om mindre støttende pengepolitikk fra sentralbankene (Fed vil sannsynligvis mot slutten av året begynne å trappe ned sine støttekjøp, fra 120mrd dollar/måned), og trenger dermed ikke være helt korrelert med vekstforventninger.

Rentene stiger også i Norge. Norges Bank hevet som ventet renten torsdag, og hevet samtidig rentebanen et godt stykke frem i tiden. Hevingen var udramatisk og sentralbanken indikerer ytterligere 4 hevinger innen utgangen av neste år (desember 2021, samt mars og juni 2022 + én heving i andre halvår 2022). Etter garantier fra Sbanken og Bulder Bank tidligere i år om ingen rentehevinger ut året, var det litt spenning knyttet til om storbankene ville heve umiddelbart, eller om vi kunne se mer priskonkurranse. DNB gikk derimot ut og hevet renten fredag, og de fleste større bankene har fulgt etter. Landkreditt Bank har gått mot strømmen og meldt at den ikke vil heve renten. For øvrig skrev jeg forrige uke kredittkommentar i DN, om hvordan energipriser potensielt kan påvirke husholdningsøkonomien og i verste fall bidra til å utsette rentehevinger.

Vi tror at bankene vil klare å ta en høyere rentemargin når rentene nå stiger. I pressemeldingene har mange banker kun nevnt renteheving på utlån, og ikke på innskudd. De som har nevnt innskudd har i hovedsak indikert «inntil 0,25%» på både utlån og innskudd. Samtidig må økte utlånsrenter varsles minst 6 uker i forveien, mens dette ikke er et krav for økte innskuddsrenter. Likevel ser vi at innskuddsrentene ikke blir hevet før utlånsrentene – snarere tvert imot. I en analyse sendt ut forrige uke skriver analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier at han venter at de store bankenes inntjening neste år vil potensielt øke med 3-7% for hver ekstra renteøkning fra Norges Bank. Bankene har gjort det skarpt på børs de siste dagene. Denne uken er det 1 år siden vi startet Borea Utbytte og denne uken har vi nådd to milepæler: Kumulativ avkastning passerte 60%, og forvaltningskapitalen passerte for første gang 1 milliard kroner.

Det finnes lettere måter å tjene penger på enn å investere. I Danmark fikk kunstneren Jens Haaning nylig utbetalt 534 000 kroner i kontanter. Pengene skulle rammes inn for å fysisk vise årslønnen til en danske og en østerriker. Når museet åpnet esken med kunstverkene, var derimot rammene tomme. Haaning hadde byttet tittel på kunstverket til «Take the money and run», og stukket av med pengene. Han hevder at det faktum at han tok pengene i seg selv er kunstverket, og nekter å betale tilbake. Jeg ønsker dere alle en fin uke med god samvittighet.